Svolværgeita

Svolværgeita. En flott tur, selv om man har klatret den før. Noen på tur opp andre på toppen. Vi startet nå litt utpå dagen, så det er jo mulig det blir kø.

Neida. Vi kom helt perfekt. Ingen ved startet, så her er det bare å gi seg ivei.

Fra sofaen opp mot taulengde 4. Den vanskeligste. Det mente også de som kom etter oss.

Ingen ting i veien med sikringsarbeidet.

Det ble ikke så mange bilder i år. På tur ned er det enda folk som er på tur opp. De går den korte veien, så det tar nok ikke så lang tid. Ser jo nesten ut som en stor stein fra denne vinkelen, men rett beskjæring av bilde.

Jeriko

Jeriko. Et av flere klatrefelt i Vesterålen.

Nettleseren din støtter ikke visning av iframe. <a href="http://kart.statkart.no/adaptive2/default_embed.aspx?id=ak9gPo77aQAv3pt" target="_blank">Du kan se innholdet i rammen her</a>

Varmt på steinen. Ikke noe problem med kalde fingre.

Det var kamp om plassen. Masse av de her. Eller den samme flere ganger. Det så ut som de satt å varmet seg i sola.

Da er sesongen i gang.

Ikke noe i veien med utstyret.

Ikke alle klatrefelt som ligger i sola.

Men dette gjorden det. Jeriko sett fra veien.

Tanipa

Tanipa (572m). Fjellet som ikke er for alle. Her er det nemlig en liten klatrebit mot toppen.

Her sees ryggen opp mot toppen, og selve Tanipa til vestre.

Fra rygge mot toppen.

Utsikt mot Jørnfjorden i Bø. Bilde var nå mest tatt for å se hvordan vinden leker seg på havet.

Selveste Tanipa.

Ryggen og siste bit mot innsteget for klatringen.

Denne karen sirklet på den oppadgående vinden. I perioder var den ganske så nært. Den skulle sikkert sjekke om det var likanes folk som var i marka.

Klipa før selve toppen.

Svolværgeita

Så var det finvær igjen. Nu ska vi te Svolvær å klatre Svolværgeita.

 Så er vi i gang.

Fint fjell å klatre i. Alt lav er "avklatret" på stripa opp til toppen.

På taulenge 4. Nå begynner det å bli luftig.

Utsikten fra toppen mot Svolvær.

Da har vi vært på toppen. Rappelering ned på baksiden.